Tuesday, December 13, 2016

Lawyer Geir Woxholt

Geir Woxholt is a Norwegian lawyer and a proffesor at the University of Oslo. He has also written a lot of different books about law. In the start of 10th grade we worked on a project regarding law and punishment. Laws and punishment can be a hard subject both for students and teachers because it is a lot to get your head around and it is heavy stuff. Therefore this was the perfect subject to get help from someone professional.

We asked him some questions, and he answered. Q stands for question and A stands for answer.

Q: Hei, jeg heter Christopher Conti. Jeg lurte på om det er mulig at en som ikke er ungdom (fra 15-21år gammel) kan då få "påtaleunnlatelse" vis forseelsen eller forbrytelsen ikke er veldig alvorlig?
A: Ja, påtaleunnlatelse betyr at politiet mener at det foreligger et straffbart forhold, men at de ikke tar ut tiltale (altså reiser sak for domstolen). Det kan gis i alle saker, men det vanlige er at det skjer hvis det er en ungdom som ikke er straffet før og det man er anklaget for er mer bagatellmessig.
Q: Hei! Jeg lurer på om en persons stilling i samfunnet har noen innvirkning på hvilken domstol han eller hun kommer opp i. Hvis for eksempel utenriksministeren i Norge hadde begått en forbrytelse. Ville da han/hun kommet opp i samme domstol som en hvilken som helst annen person for samme forbrytelse?
A: Svaret er ja. Det har ingen betydning om man er "høy" eller "lav" når saken først har kommet til domstolen. Det man kan spørre om er om f eks politiet vil behandle en høystatustype mildere enn en stakkar, og kanskje innstille på lavere straff eller la være å ta ut tiltale (altså bringe saken for retten). Det kan nok ha skjedd, og i tilfelle er det ikke bra. Den store hovedregel er likevel at slikt ikke skjer i Norge som er en rettsstat.
Q: Hei, jeg heter Marte og er elev på Rothaugen skole. Jeg lurte på om vitner er nok bevis i en sak slik at du kan bli dømt til straff uten annet bevis? Jeg har hørt at det er mulig å bli dømt bare med vitneutsagn i mindre saker, men hvor går grensen på hvor alvorlige saker kan være før vitneutsagn ikke er godt nok? Tusen takk for svar!
A: Vi har såkalt fri bevisbedømmelse i Norge. Det betyr at dommerne kan legge vekt på hva de vil av de bevisene som er ført, ut fra et grundig skjønn. Det kan være dokumenter, vitner, en gjenstand f eks (mordvåpen med blod på) osv. Det er derfor ingen regel om at man kan bli dømt "bare" på vitner. Det kommer an på om vitneutsagnene virker troverdige. Hvis det f eks er en straffesak for drap, kan man nok ikke legge så mye vekt på hva broren til tiltalte f eks sier, eller en erklært fiende av ham.

These questions take up quite heavy stuff and is difficult for a teacher to answer. But therefore it was very helpful for everyone to get an explanation from someone who is educated to teach this. Geir Woxholt gave us a good understanding to everything we wandered about.



This post is written by Elias.

No comments:

Post a Comment